Stavern er en tradisjonsrik by som har mye ulikt å by på, og har en spennende historie å fortelle.  Det er fortsatt noe usikkerhet og debatt hvor navnet faktisk stammer fra. Enkelte mener at Staurheim, en tidligere storgård i området, kan være opprinnelsen til byen og navnet, mens andre peker på at landskapet med sine bratte fjell og skrenter kan ha vært årsaken til at tettstedet ble kjent som Stavern. Grunnen til det er at på gammelnorsk heter bratte skrenter Stafr, og Stavern kan  ha kommet fra det ordet. Men uansett hvor navnet opprinner fra, vil mange i dag kjenne stedet som Norges smil.

Røtter fra oldtiden

Selve historien til byen går lang tilbake i tid, faktisk helt tilbake til oldtiden da den fungerte som ankringsplass for fartøy og havn. Under den store krigen mellom birkebeinerne og baglerne var havnen på ulike tidspunkt brukt som forankringsplass for begge parter.

Som så mange andre steder langs Norskekysten har den første befolkningen livnært seg på fiske og skipsfart. Stavern er i den sammenheng intet unntak. De ulike plassene bærer også preg av en slik næring med navn som Fiskerneset og Sildehållet.

Flere forsvarsverk og utdanning

Vi har tidligere nevnt Fredriksvern Verft som et av de tidligere viktigste forsvarsverkene Norge hadde. Den ble reist i 1750, men før den tid var det også bygget ut andre ulike forsvarsbygg. De første ble reist rundt 1677 og fikk navnet Stavern Fort. Fortet ble raskt et viktig sted for fiske og ble i tillegg en viktig del av den Store Nordiske Krig.

1817 representerer et viktig år for Stavern. Da ble nemlig Sjøkadettinstituttet etablert og norges offiserer til marinen ble utdannet her. Instituttet ble en viktig del av det å etablere Norge som en sjøfartsnasjon. Det var en plass som ikke bare ble viktig for nasjonen Norge, men med instituttet økte også befolkningen i Stavern raskt, da flere begynte å bosette seg der. Spoler man raskt frem til slutten av 1800-tallet hadde byen et ti-talls ulike butikker og flere hundre hus.

Stavern ble i 1883 rammet av en storbrann som skadet majoriteten av bygningene der. Gjenreisningen som ble gjort etter brannen skapte det som i dag er sentrumsdelen av byen. Ellers er det deler av byen som har røtter lengre tilbake i tid, hvor blant annet Fredriksvern kirke og torv er fra 1700-tallet.

Skiftet status

Stavern som i dag kun har rundt 4000 innbyggere, er regnet som en by, men den statusen har endret seg opp gjennom tidende. Under krigsårene i andre verdenskrig var Stavern den minste byen i Norge, og ble seinere i 1988 slått sammen med Larvik. En større by som ligger ca 7 km unna. Med sammenslåingen mistet Stavern statusen sin som egen bykommune. Etter mye diskusjon, og iherdig jobbing fra lokalsamfunnet, ble det gjennomslag i 2002 for å gjennopprette bystatusen til Stavern.

Sin egen gulfarge

For mange som kjenner til Stavern er byen kjent for å representere det som kalles Stavernsgul. Det kommer fra kunstneren Asbjørn Aamodt som bodde i byen på rundt 1930. I sin tid der malte han flere kjente bilder, og var spesielt kjent for sin utstrakte gulfarge i bildene sine. En farge som seinere ble et kjennemerke for Smilehullet ved Skagerak.