Klokken nærmer seg gjerne halv fem på natten da avisbudet nærmer seg vår gate. Men som regel rives vi ut av nattesøvnen av smellet fra bildøra og rusingen fra den slitne, gamle dieselmotoren lenge før den gamle kjerra kommer rusende inn i vårt nabolag.
I omtåket tilstand tar det noen sekunder før vi innser at det er ikke krig i natt heller, bare avisbudet som er på evig jakt etter å knappe inn noen sekunder til på ruta si.
Tilfredse med det faktum at det ikke er krig, sett bort fra budets krig mot klokka, forsøker vi igjen å gli inn i søvnen. Det er ikke så lett, for i samme øyeblikk smeller budet igjen bildøra som om det skulle være for siste gang, og tyner førstegiret som om det skulle være rekordforsøk i høyt turtall for dieselmotorer produsert før 1980 på vei til neste postkasse.
Trøtt, nå…
