Barakkene i den sivile delen av Stavern ble anlagt som kaserner i forbindelse med bygginga av Fredriksvern verft. Ved verftets ferdigstillelse i 1758 var 8 barakker bygd, mens det på det meste fantes 11 barakker. Av disse barakkene var åtte bygd av tømmer (lafta), to i bindingsverk og en i stein. Foto: Svenn Dvergastein.

Barakkene ble malt okergule - i en kulør senere markedsført og kjent som staverngul - en gang på 1800-tallet. Tre av barakkene ble rivd rundt 1860 og tre gikk med under bybrannen i 1883.

Alle barakkene hadde to etasjer, var bygd i militær barokkstil og var plassert i et rektangulært og symmetrisk mønster. Mellom barakkene var det en stor plass i form av et slags torg, som man på midten av 1800-tallet gjorde om til en park med gater rundt langs barakkenes vegger.

“Søecadetinstitutet” hadde stor betydning for utviklingen av skipsfarten i Norge, og holdt til i “langbarakken” - senere Stavern rådhus - fra 1817 til 1864. Instituttet var datidens svar på sjøkrigsskolen, og den holdt til i barakkens midtfløy.

Langbarakken
Foto: Svenn Dvergastein