Gravhauger som gravform var kjent gjennom hele jernalderen, og hver gård hadde trolig sin egen gravplass. Trolig var hauglegging forbeholdt makteliten i samfunnet eller på gården, mens andre ble gravlagt på enklere vis.

Gravfeltet ligger på grunnen til det som var Brunla og Agnes gård, og den gamle grensa mellom gårdene går tvers gjennom området; markert av et steingjerde. Trolig er dette Vestfolds største gravfelt fra jernalderen med hensyn til antall graver. Feltet består av omkring 90 gravhauger og dekker et område på 320 ganger 125 meter. Foto: Inger Lise Svendsen.

Vanligvis finner man gravfelt fra jernalderen på svært synlige steder med god utsikt, slik at de kunne ses av folk som ferdes i bygda. Feltet på Brunla ligger imidlertid mellom to knauser, men sikten fra Brunla gård var god uten den vegetasjonen som i dag omkranser feltet.

Flere av haugene på feltet har blitt plyndret - utsatt for haugbrott. Dette til tross for den frykt for å grave i haugene som fantes helt opp mot vårt århundre. Det het seg at haugbrott ville hevnes av den eller de som bodde i haugen.

Dessuten passet folk på haugene sine fordi man trodde at døde medlemmer av slekten kunne hjelpe og beskytte de levende. Man trodde at dersom noen ødela haugfreden kunne hjelpen bli borte. I tillegg ser gravhauger nær bostedet ut til å ha gitt trygghet.