Hergisheim ligger langs Larviksveien, like utenfor Staverns gamle bygrense. Herman Wildenvey bodde her fra huset sto ferdig i 1927 og fram til sin død i 1959. I husets andre etasje står Herman Wildenveys arbeidsværelse urørt fra han sist brukte det. Foto: Svenn Dvergastein.

Hergisheim eies nå av datteren Hanna Wildenvey og hennes barn. Stedet er delvis bebodd og derfor ikke åpent for publikum i alminnelighet. Imidlertid kan det gjøres avtale om besøk av stedet med Hanna Wildenvey. 

Gisken Wildenvey tok initiativet til kjøp av tomta. Brunla gård, som eide tomta, ville først ikke selge den. Imidlertid fikk de tilbud om å bygsle den for 99 år, og Gisken slo til. Senere fikk de kjøpe tomta.

Arkitekt og forfatter Hans Backer Fuerst tegna Hergisheim, og murer Thorleif Johannessen førte opp grunnmuren. “Det blir aldri noe hus, det blir bare et høl som vi kaster penger i’’ skal Herman Wildenvey ha sagt. Imidlertid gikk finansieringen etter hvert i orden og Wildenveys praktisk anlagte brødre bygde huset, på grunnmuren som da hadde stått ferdig en stund.

Wildenvey-selskapet samler hvert år lyrikkinteresserte fra fjern og nær i Stavern i dagene rundt Wildenveys fødselsdag 20. juli. Selskapet arrangerer da Wildenvey-dagene med kunstneriske innslag og fornøyelser på Hergisheim, i kirken og på hotellet.

Hergisheim
Foto: Svenn Dvergastein

Da Herman Wildenvey levde hadde Hergisheim rød, enkeltkrummet takstein, mens den iøynefallende blå, glaserte taksteinen er lagt på taket i ettertid. Huset hadde dessuten skodder som kunne slås for vinduene, men har nå falske skodder som er skrudd på veggen og ikke kan brukes.