Blokkhus var bygninger av tømmer eller stein og med skyteglugger som man i eldre tider brukte til forsvarsformål. De to “stabburliknende” blokkhusene som har tront på hver sin kolle over Stavern siden 1790 gjør at blokkhus lenge har vært det mest framtredende symbolet for Stavern. Blant annet inngikk et blokkhus i Staverns byvåpen. Opprinnelig fantes tre blokkhus på landsiden, bygd mellom 1788 og 1790 som en del av det ytre festningsverket rundt Fredriksvern Verft og deler av Stavern. Foto: Inger Lise Svendsen. 

Gravhauger som gravform var kjent gjennom hele jernalderen, og hver gård hadde trolig sin egen gravplass. Trolig var hauglegging forbeholdt makteliten i samfunnet eller på gården, mens andre ble gravlagt på enklere vis.

Gravfeltet ligger på grunnen til det som var Brunla og Agnes gård, og den gamle grensa mellom gårdene går tvers gjennom området; markert av et steingjerde. Trolig er dette Vestfolds største gravfelt fra jernalderen med hensyn til antall graver. Feltet består av omkring 90 gravhauger og dekker et område på 320 ganger 125 meter. Foto: Inger Lise Svendsen.

Den optiske telegrafen i Stavern var en av hovedstasjonene for den “østenfjeldske linje”. En modell av denne optiske telegrafstasjonen kan man om sommeren se på Signalen/Signalfjellet i Stavern. Foto: (C) Vidar Askland / 1-images.no.

Kaptein Ohlsen utarbeida i 1808 den optiske telegrafen - kalt klaffetelegrafen på folkemunne. De optiske telegraflinjene erstattet de tidligere brukte flaggsystemene.

De første prøvene i Norge av kaptein Ohlsens optiske telegraf ble gjennomført i Stavern i 1808. Prins Kristian August godkjente systemet og planene i 1809, og senere på våren ble den “østenfjeldske linje” tatt i bruk. 

I Norge besto systemet etter hvert av omkring 270 stasjoner fordelt på tre linjer. De optiske telegraflinjene fungerte som varslings- og sambandssystem for de militære fram til freden i 1814. Imidlertid ble de optiske telegraflinjene også brukt til varsling for sivil sjøfart.

Som sagt var stasjonen her i Stavern en hovedstasjon, mens de nærmete stasjonene - på Rauholmen i Viksfjord og Andvik Varde - var repeterstasjoner. Fra Signalfjellet er det - selvfølgelig - utsikt over Stavern og omkringliggende områder.

Danskekongen avstod Norge til svenskekongen ved Kieltraktaten i januar 1814. Prins Christian Frederik var stattholder i Norge da Kieltraktaten ble inngått, og tok initiativet til et norsk opprør mot avståelse av Norge til Sverige. Han utlyste en midlertidig norsk regjering og lyste ut valg til en grunnlovgivende forsamling.  Foto: Svenn Dvergastein.

Jonas Lie ønsket i sin ungdom å bli sjøkadett, og kom inn på sjøkrigsskolen i Fredriksvern (Stavern) i 1846. Han ble der i ca. 6 mnd som aspirant, men hans nærsynthet ødela hans planer om å bli sjøkadett. Foto: Svenn Dvergastein.

Jonas Lie valgte andre veier og fikk sin skolegang andre steder. Etter blant annet å ha gifta seg, forsøkt seg som embetsmann og gått konkurs, flytta ekteparet Lie utenlands.

Etter å ha bodd 28 år i utlandet, for det meste i Paris, flytta Jonas Lie og kona Thomasine i 1906 til nybygde “Elisenfryd” på Larviksveien.

Fredriksvern verft var Norges første orlogsverft, og hovedstasjon for Marinen fra 1750. Verftet ble bygd med sterk befestning både mot sjø- og landsida.

I 1850 flytta verftet til Horten, og Fredriksvern ble nedlagt som marinestasjon i 1896. Hæren overtok da anlegget. I dag brukes en del av verftsområdet som kurs- og øvingssenter for Justissektoren, mens en del av de eldre bygningene er stilt til disposisjon for kunst- og kulturformål. Les om verftets historie her. Foto: Svenn Dvergastein.

Hergisheim ligger langs Larviksveien, like utenfor Staverns gamle bygrense. Herman Wildenvey bodde her fra huset sto ferdig i 1927 og fram til sin død i 1959. I husets andre etasje står Herman Wildenveys arbeidsværelse urørt fra han sist brukte det. Foto: Svenn Dvergastein.

Hergisheim eies nå av datteren Hanna Wildenvey og hennes barn. Stedet er delvis bebodd og derfor ikke åpent for publikum i alminnelighet. Imidlertid kan det gjøres avtale om besøk av stedet med Hanna Wildenvey. 

Barakkene i den sivile delen av Stavern ble anlagt som kaserner i forbindelse med bygginga av Fredriksvern verft. Ved verftets ferdigstillelse i 1758 var 8 barakker bygd, mens det på det meste fantes 11 barakker. Av disse barakkene var åtte bygd av tømmer (lafta), to i bindingsverk og en i stein. Foto: Svenn Dvergastein.

Barakkene ble malt okergule - i en kulør senere markedsført og kjent som staverngul - en gang på 1800-tallet. Tre av barakkene ble rivd rundt 1860 og tre gikk med under bybrannen i 1883.

Sjømennenes minnehall i Stavern er vårt nasjonale minnesmerke over norske sjøfolk i handelsflåten som omkom i krigshandling under to verdenskriger. Minnehallen er bygd som en pyramide på en fjelltopp ytterst mot Skagerrak og ble innviet av kong Haakon VII 1. august 1926.

Et minnesmerke over de tretten sjømenn fra Stavern som falt under siste krig er reist utenfor Fredriksvern kirke. Minnesmerket er lagd av Ørnulf Bast og ble avduket i juni 1951.  Foto: Svenn Dvergastein.

Fontenen ligger rett utenfor kirkeporten, rammet inn av et trekantet blomsterbed som man føler at peker nedover mot byen og sjøen.