Det ser ut til å ha vært to aviser i Stavern. Den første avisa het “Nordstjernen : Fredriksværns adresse”, og ble utgitt i perioden 1847 til 1851. Den neste avisa het “Fredriksværns-Posten : Tidende for Fredriksværn, Brunlaugnæs, Helgeraaen og Nevlunghavn”, og ble utgitt i perioden 1884 til 1886. 

Stavern har trolig vært kjent som havn og ankerplass helt siden oldtiden. Navnet, i formen “Staferni”, har man funnet i skriftlige kilder fra 1100-tallet. Navnet kan være sammensatt av “stafr”, noe som stikker opp. Mindre kvalifiserte teorier går ut på at navnet enten er overført og omdannet fra Staureimr, en forsvunnet gård under Brunla, eller er hentet fra Staveren eller Stavoren, en gammel frieslandsk havneby som norske vikinger overfalt i 991. Foto: Svenn Dvergastein.

Grunnen til at man vinteren 1748-49 bestemte seg for å bygge et galeiverft og en flåtestasjon i Norge, var muligheten for krig med Sverige. Sverige sto overfor en trussel både fra Danmark og Russland som begge utrustet sine flåter. Samtidig hadde disse nasjoner store marsjklare troppestyrker. Behovet for en flåtestasjon i Norge ble begrunnet med landstyrkenes behov for støtte i tilfelle en innmarsj i Sverige samtidig som en flåtestyrke kunne stoppe en tilsvarende svensk fremrykning over land mot Norge. Dette hadde jo under Den Stor Nordiske Krig (1700-1721) vist seg å være av uvurderlig betydning uten at dette blir behandlet nærmere i denne artikkel.

Galeimuseet ligger i Galeiskur 16 (nærmest Corntinbukta) og viser de 3 epokene ved verftet hvor både Marinen, Hæren og Luftforsvaret hadde sin virksomhet her. Det tar med andre ord for seg Forsvarets aktivitet ved verftet fra 1750 og fram til 2002. Foto: Svenn Dvergastein.

Gumserød gård er en rydningsgård fra høymiddelalderen som strekker seg fra Gumserødøya - et viktig hekkeområde for sjøfugl - og opp til riksveien 2,3 km vest for Stavern sentrum. Eiendommen består av et frodig kystlandskap, innmark, et gårdstun og et nedlagt steinbrudd.

Gården ble gitt som testamentarisk gave til fylkesmuseet i 1978 av Konrad Thoresen og hans søsters livsarvinger. Gaven ble gitt med henblikk på å vise ettertiden gårdsdrift etter gammeldagse metoder og å vise en gårds interiørmessige utvikling. Foto: Svenn Dvergastein.

Herman Wildenvey ble født på det lille småbruket Smedjordet i Mjøndalen, Nedre Eiker 20. juli 1885. Han kom til Portåsen først da han var tre år gammel, og det var her han vokste opp. I erindringsbøkene sine forteller han levende og morsomt om forskjellige hendelser, om naturen og oppvekstmiljøet. Det var her han møtte den første naturmystikk, og i skogstillheten kom poesien til ham fra alle hold. Skogen og bekken Veia, livet på gården, menneskene og ikke minst språket; alt dette var med på å forme ham, både som menneske og dikter. Han merket hvordan rytmer og rim rislet inn i ham og ble til sanger og nye ord.

Det var en konkurranse om å lage en statue av Peter Wessel Tordenskiold og billedhugger og maler Nils Bergslien vant.  Gustav Vigeland hadde ikke sendt inn noe til konkurransen, men han syntes Bergsliens statue (Tordenskiold med foten på en kanonlavett) var så dårlig at han laget sin egen. Foto: (C) Yngve Rakke / 1-images.no.

Denne ble etter hvert satt ut til salg i Wangs kunsthandel for kr. 20.000,-. Styret i Fredriksvern Sparebank besluttet å kjøpe denne i 1934 som en gave til Stavern Kommune som skulle besørge oppsettingen på Utsikten, der den nå står.
De hadde imidlertid glemt åndsverksloven som krever tillatelse fra kunstneren for å kunne sette den opp i det offentlige rom. 

Et brev til Gustav Vigeland ble sendt med skisse av plassering og tillatelse ble innvilget –
men på tre betingelser:

Orlogsbriggen Fredriksværn ble bygd på Fredriksvern Verft i Stavern og sjøsatt 29.september 1814. Fredriksværn var den eneste briggen og det siste større fartøyet som ble bygd ved verftet. Briggen dro på i alt elleve tokt, blant annet til Middelhavet og farvannene utenfor Nord-Afrika. Fredriksværn ble også brukt av “Søkadettinstituttet”. Kommandoen ble strøket for siste gang 25. august 1848, og briggen ble hogd opp i Horten i 1854. En stiftelse jobber for å bygge en replika av briggen.
Foto: (C) Morten Rakke/1-images.no.

Sjøhistorisk Magasin holder til i Galeiskur 12 på Fredriksvern Verft. Magasinet har begrenset åpningstid, men er åpent hver dag om sommeren. Magasinet byr på museumsgjenstander, galleri, opplevelsesrom og fordypningssted; og viser mange aspekter ved vår fordums tid på havet.

Stavernfestene ble arrangert første gang i 1933. Arrangementet ble gjentatt fire ganger til før krigen, og en gang i 1947. Festene ble arrangert en helg midt i juli, og formålet var blant annet å samle inn midler til å ruste opp anleggene på Citadelløya. “Glade dager i Stavern” er en videreføring av Stavernfestene.