Denne informasjonen er under oppdatering! / Update of information in progress!
STAVERN A til Å
Om Stavern - i Vestfold, Norge
Byen har bevart sitt sjarmerende særpreg med smågater og eldre trehus. Norges smilehull er ett av tilnavnene. Kunstnerbyen, Herman Wildenvey og Jonas Lies by. Stavern er et kjært sted for tusenvis av turister og for landets kunstnere.
Et metereologisk fenomen i havgapet gir Stavern 200 soldager i året. Været er mulig årsak til at metereologene sikret seg Stavernsodden fyr som feriested. I Stavern varer sommeren lenge. Vår og høst sjarmerer ofte med solblanke dager hvor hav og himmel ligger kinn mot kinn. Om sommeren koker Stavern som en sydlandsk, sydende gryte. Innbyggertallet mangedobles og stedet byr på et mylder av sommeraktiviteter. Det finnes gallerier og utstillinger på annet hvert hjørne.
Utsikt over Stavern fra Nordre blokkhus
Foto: Tor Kristensen
Stavern og Herman Wildenvey (1886–1959) hører uløselig sammen. Her bygget Herman og Gisken sitt «Hergisheim», ferdig til innflytting i 1927. Om vinteren levet de som vanlige staværinger, men om sommeren var de det naturlige midtpunkt for tilreisende kunstnere som Ørnulf Bast og August Oddvar. Bysten av Wildenvey står ved inngangen til Fredriksvern verft og ble laget av Ørnulf Bast i 1955. Wildenvey ser mot Hotel Wassilioff og lengter kanskje tilbake til sommerdagene og -nettene i Stavern.
Like til venstre for inngangen til Fredriksvern kirke står gravstøtten til dikterekteparet Thomasine og Jonas Lie. Den ble reist i 1908 med relieff etter et kjennt dobbeltportrett av paret. Som ganske ung var Jonas Lie sjøkadettaspirant i Stavern og bodde i Verftets kommandantbolig. Miljøet udødeliggjorde han senere i romanen «Kommandørens døtre». På sine eldre dager kom Jonas Lie tilbake til Stavern og bodde her i de to–tre siste årene av livet i sitt nybygde hus ved Larviksveien 22, «Elisenfryd».
Stavern er full av minner og tradisjoner fra fortiden. Stedet har to festninger som hver har bidratt til strandstedets vekst og utvikling.
I 1680-årene bygget grev Ulrik Fredrik Gyldenløve Stavern Fort på Karlsøy i den idylliske Stavern-skjærgården. Øya fikk senere navnet Citadelløya, etter festningsverket. Festningen fikk sin store betydning først under den store nordiske krig fra 1709 til 1720. Stavern fort og havn ble brukt som eneste flåtestasjon for norsk-danske krigsskip og for lasteflåten som opprettholdt forbindelse av post og forsyninger mellom Danmark og Norge.
Det var i disse årene at sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold utfoldet seg i Stavern, det stedet han anløp oftest av alle nordiske havner. Historien forteller at han forelsket seg i en Stavernspike. Gjenferdet hennes sies å ha vært sett på Citadellets voller. I dag står Tordenskiold bredbent i bronse på en knaus ved havna og skuer ut over sin gamle ankerplass. Statuen av sjøhelten er laget av billedhugger Gustav Vigeland.
Citadellet er nå idyll og friområde. I den gamle kommandantboligen på Citadelløya har landets billedkunstnere hatt sitt feriested siden begynnelsen av vårt århundre. Hans Gude, Christian Krogh og Odd Nerdrum kan nevnes blant de mange som har besøkt Citadellet og fått inspirasjon der.
I 1750 fikk Stavern sin andre festning da kong Fredrik V anla Fredriksvern verft, hovedstasjon for landets marine og landets største verft. Sjaluppskurene, kommandantboligen og boligene til mannskapene og offiserene og de stavernsgule, okerfarvede barakker i Stavern sentrum, er blant stedets mange severdigheter.
Det store proviantmagasin, i dag kalt «Kadettbrakka», ble bygget i 1773 og er en av Norges største trebygninger med 70 m lengde, 11 m bredde, og 4 etasjer i høyden. I magasinet skulle det kunne lagres kost for 1.000 mann i seks måneder og for verftets egen besetning i ett år.
Kommandantboligen sto klar til innflytting allerede i desember 1751. Hovedbygningen har to fløyer. Det var kommandørkapt. Herbst som sto bak mye av arbeidet med anlegget av verftet, og han var den første som bodde i kommandantboligen.
Vaktstuen sto ferdig i 1752. Bygningen hadde to vaktstuer og en arrest i første etasje. I annen etasje var det fire små arrester.
Galleiskurene ble bygd 1766-67. Det ble i alt bygd 10 galleiskurer langs sjøen. Men i dag står bare fem stykker igjen.
Ved stranden finner du en stor gråstensbygning. Dette er «Krutthuset», bygget i 1777–79. Huset forsynte opprinnelig den norsk-danske skjærgårdsflotiljen, som var forlagt i Fredriksvern. I dag anvendes huset som ramme om kunstutstillinger.
Militæranleggets ypperste byggverk, Fredriksvern kirke, ble fullført i 1756. Kirken er meget sjarmerende og vakker med sin fine blanding av renessanse og barokk byggestil.
Foran Fredriksvern kirke står en fontene, laget av Ørnulf Bast etter 2. verdenskrig. Den bærer navnene på 13 menn som «gav sitt liv for vår fred». Fontenen er i lys granit, den steinsorten som distriktet her er så rikt på.
De særpregede, stabburlignende røde blokkhusene på knausene over byen ble satt opp som en del av festningsverket. Foto: Jan Sommerfelt-Pettersen
Minnehallen, vårt nasjonale monument over falne sjøfolk, ble reist i 1926. Bygningsverket er oppført av steinhuggere fra Båhuslen. Monumentet, med sin særegne pyramideform, kneiser som et landemerke på en klippe ved sjøen, og viser sjøfarende vei til Stavern.
Ved Stavern by’s rådhus, omgitt av de gamle garnisjonsbygningene finner du de best bevarte vannpumper i Norden, fra 1777. Tidligere kom man her for å hente vann, vaske klær og høre siste nytt. I dag er parken et naturlig samlingspunkt, midt i Stavern. Sommeren igjennom blir mange par og brudepar fotografert i denne idylliske rammen.
Mange har tapt sitt hjerte til Stavern. En av ildsjelene i fordums tid var Einar Schøning (1899–1973). Han var kjøpmann og banksjef og dessuten byens ordfører i tilsammen 18 år. Han var en sentral personlighet, bl.a. sto han i spissen for Stavernsfestene 1933–36. Hans store viten og levende vesen gjorde ham til en elsket guide, skuespiller og oppleser av dikt.
En av de store bragdene som stavernspatrioter gjerne fremhever, er Einar Schønings store iver for at Stavern skulle få bystatus. Søknaden ble stadfestet på Stortinget i 1946.
Den optiske telegraf – Kaptein Ohlsens modell – kan beskues på Signalen. Her ble de første prøvene med optisk telegraf i Norge utført i 1808. Systemet fungerte som militært varslingssystem og samband langs kysten fra Trondheim til Hvaler fram til freden i 1814. Trenger vi si at du fra dette punktet har en fantastisk utsikt over Stavern og kysten omkring?
Brunla gravfelt er Vestfolds største fornminneområde med over 100 graver, brønner og groper. Fornminnene er fra steinalderen, brosealderen og eldre jernalder. Området er på over 120 da og det finnes en infotavle på stedet.
Svenner er et yndet utfluktsmål. På varme sommerdager valfarter båtfolket til de fine svabergene; alle finner en fredelig plass for å nyte været, grille og slå av en prat. Fyrmesteren har omvisning i tårnet hver dag hele sommeren kl. 17–19, og i fin sikt ser du tvers over Oslofjorden til Sverige. Det arrangeres også turer til Svenner – hør nærmere på turistkontoret.
Kyststien
I Stavern starter Norges lengste merkede kyststi, ca 35 km kan du vandre langs sjøkanten, forbi 17 campingplasser, 3000 sommerhytter blant solblanke svaberg og en herlig lukt av tang og tare. En unik vandreopplevelse i vekslende kystnatur på blåmerket sti. Foto: Bård Smestad
Man vandrer ut gjennom Brunlanes som er rik på oldtidsminner. Tallrike funn forteller at her har det bodd mennesker i flere tusen år. De funnene som er gjort på gården Austein tyder på at mennesker har slått seg ned her da isen trakk seg tilbake for ca 10.000 år siden. Få bygder i Norge kan oppvise så mange og interessante funn fra steinalderen og jernalderen.
Små fiskerlandsbyer som Nevlunghavn og Helgeroa passeres, likeledes Mølen, en gigantisk morene fra istiden. Her er mange imponerende steinrøyser fra eldre jernalder. Her finnes særegen natur, botanisk og geologisk. Like ved ligger Berg gamle steinkirke fra 1100-tallet og en gammel mølle fra 1700-tallet som er restaurert og inneholder bygdemuseum.
- Charlotte Jørgensen / charlotte.no
