Det var en konkurranse om å lage en statue av Peter Wessel Tordenskiold og billedhugger og maler Nils Bergslien vant.  Gustav Vigeland hadde ikke sendt inn noe til konkurransen, men han syntes Bergsliens statue (Tordenskiold med foten på en kanonlavett) var så dårlig at han laget sin egen. Foto: (C) Yngve Rakke / 1-images.no.

Denne ble etter hvert satt ut til salg i Wangs kunsthandel for kr. 20.000,-. Styret i Fredriksvern Sparebank besluttet å kjøpe denne i 1934 som en gave til Stavern Kommune som skulle besørge oppsettingen på Utsikten, der den nå står.
De hadde imidlertid glemt åndsverksloven som krever tillatelse fra kunstneren for å kunne sette den opp i det offentlige rom. 

Et brev til Gustav Vigeland ble sendt med skisse av plassering og tillatelse ble innvilget –
men på tre betingelser:

1. Statuen måtte stå på en sokkel slik at Tordenskiold kunne se ut over havet
2. Sokkelen måtte ikke tegnes av en arkitekt (den ble tegnet av Gustav Vigeland)
3. Steinen som statuen skulle stå på måtte ikke tilhugges av Grønseth & Co.

På avdukingsfesten, som selvfølgelig var i Aamodtsalen på Hotel Wassilioff, var blant annet historieprofessor Worm Müller og Herman Wildenvey til stede. Müller skulle holde hovedtalen og fortalte om sjøheltens bruk av Stavern Fort – og havn.  Herman Wildenvey kom til festen meget godt beruset. Under middagen nøyde ikke Wildenvey seg med sitt eget glass, men forsynte seg også av glassene rundt seg og avbrøt talerne i tur og orden.

Professoren begynte sin tale på følgende måte: ”Det er en stor glede å få komme hit til Stavern og blant annet møte min meget gode venn Herman Wildenvey. Når jeg ser på deg Herman, går tankene mine til Peter Wessels nedtegnelser i skipsjournalen den 5. mai 1713. Her skriver Wessel at “ved det 6 glass gikk ‘Ormen Lange’ på grunn og sank”.

Herman Wildenvey forlot taffelet og Gisken Wildenvey fortalte at Herman i etterkant meldte seg inn i Stavern Avholdsforening, hvor han gikk på møter og stort sett holdt løftet i lange tid.