Orlogsbriggen Fredriksværn ble bygd på Fredriksvern Verft i Stavern og sjøsatt 29.september 1814. Fredriksværn var den eneste briggen og det siste større fartøyet som ble bygd ved verftet. Briggen dro på i alt elleve tokt, blant annet til Middelhavet og farvannene utenfor Nord-Afrika. Fredriksværn ble også brukt av “Søkadettinstituttet”. Kommandoen ble strøket for siste gang 25. august 1848, og briggen ble hogd opp i Horten i 1854. En stiftelse jobber for å bygge en replika av briggen.
Foto: (C) Morten Rakke/1-images.no.

Briggene hadde omtrent de samme oppgavene som fregattene. Det vil si å beskytte de mindre skjærgårdsfartøyene og samtidig ha en viss offensiv kapasitet. Briggene var noe mindre enn fregattene, og hadde mindre seilføring og bestykning. Imidlertid var briggene gode seilere, kunne oppnå større fart enn fregattene og utmerket seg med sin smidighet og manøvreringsevne i trange farvann.

Orlogsbriggen Fredriksværn, etter maleri av F. Wille.
Kilde: Fredriksvern og Stavern. Fredriksvern, 1926

Orlogsbriggen Fredriksværn ble bygget etter tegningene til en annen orlogsbrigg, nemlig Lolland. Konstruktør var Pihl. Briggen ble sjøsatt i 1814 og satt i seilbar stand og bestykket (utrustet med kanoner mv.) i 1817. Orlogsbriggen Fredriksværn ble bygget av eik og var 30,2 meter lang (99 fot), 8,5 meter bred (28 fot) og hadde et dypgående på 3,8 meter (10 fot). Stormasta var 20,4 meter høy og besetningen på rundt 120 mann; varierte mellom 107 og 140 mann på de ulike toktene.

Briggen ble i 1817 bestykket med seksten stk. 24 punds kanoner og 2 stk. 6 punds kanoner, mens den fra 1847 hadde seksten stk. 18 punds kanoner og en stk. 4 punds kanon. Dessuten var den utstyrt med en sjefssjalupp med tolv årer og råseil, en barkasse med 12 årer og råseil, en jolle med ti årer og råseil (hekkjolle) og en jolle med fire årer.

Orlogsbriggen Fredriksværn var utrustet i elleve perioder (dvs. elleve tokt):

• 1817-06-01 til 1817-09-13
  Tokt til Norrköping for å hente kanonene og deretter øvelse i Nordsjøen for offiserer og mannskap.
• 1821-09-09 til 1822-11-20
  Tokt i Middelhavet for å øve opp offiserer og mannskap samt beskytte norsk og svensk handel i forbindelse med krigen på Balkan.
• 1823-04-21 til 1823-08-15
  Tokt i Østersjøen for å øve opp offiserer og kadetter.
• 1825-09-23 til 1825-10-20
  Skulle på tokt i Middelhavet for å øve opp offiserer og mannskap, men toktet ble kansellert.
• 1828-03-12 til 1828-12-23
  Norsk/svensk eskadretokt mot “Barbareskstatene” i Nord-Afrika, som et pressmiddel for å oppheve tributtene og for å beskytte norsk/svensk handel i middelhavsområdet.
• 1831-06-11 til 1831-09-10
  Tokt blant annet til Cherbourg, Spithead og Hessnes for å øve opp kadetter.
• 1836-05-26 til 1836-08-29
  Tokt i Nordsjøen og Kanalen for å øve opp kadetter.
• 1838-05-28 til 1838-09-04
  Tokt langs kysten og i Kvitsjøen for å øve opp kadetter.
• 1839-05-21 til 1839-08-28
  Tokt i Østersjøen for å øve opp kadetter.
• 1847-05-27 til 1847-08-31
  Tokt i Atlanterhavet og langs norskekysten for å øve opp kadetter.
• 1848-05-16 til 1848-08-25
  Tokt i Kattegat og søndre del av Østersjøen for å øve opp kadetter; etter hjemkomst og desarmering ble kommandoen strøket for siste gang.

Kilder:
- Moen, Stein. Orlogsbriggene 1814 - 1880. Marinemuseet, Horten, 1991
- Korsdal, Kari og Støvern, Hans: Fredriksvern verft 1750 - 2000. Stavern, 2000