Denne informasjonen er under oppdatering! / Update of information in progress!
STAVERN A til Å
En vandring på kyststien - del 2
Etappen fra Rakke til Nalum.
I denne føljetongen beskriver Svenn Dvergastein sin opplevelse av Kyststien i bilder og ord. Illustrasjon: Charlotte Jørgensen / charlotte.no
(Klikk på kartet for større versjon!)
Etappe 2: RAKKE - NALUM
Fra Rakke til Nalum strekker landskapet seg ut og legger seg for vær og vind. Det karakteriseres ved åpent og karrig grunn, preget av mosegrodde svaberg. Som jeg nevnte tidligere har vi nå kommet over i en natursti. Det fantastiske landskapet er utsatt for vind da det er så åpent og det er ikke så ofte man opplever vindstille perioder har ute.
Over fjellryggen ut fra Rakke ser man bort til Kuøya. Vi spaserer over fjellryggen og ned en naturtrapp. Her har det blitt laget en flott trapp som går i ett med terrenget.
Over fjellryggen kommer Kuøya til syne
Naturtrappen ned fra fjellryggen
Rett etter at man har passert naturtrappen svinger stien til høyre og man kommer inn i ei lita myr. Dette er en av de steder man gjerne må gå rundt stien da det ofte er for mye vann til å gå på selve stien. Det er ikke vanskelig å se hvor man skal gå for det er gått opp en ekstra sti der folk har tatt veien rundt selve kyststien. På dette stedet får man erfare hvor viktig det er å ha vanntett skotøy, for dette er et sted hvor det stort sett bare er tørt noen uker om sommeren. Nå som vinteren er her kan man oppleve at frosten stiver av myra, og da går det veldig fint å følge stiens opprinnelige retning.
Bortover mot Kuøya beiter det ofte sauer til langt på høst. De er satt ut der fra Gumserød gård, denne gården er i seg selv en perle å besøke. Terrenget består her av svaberg og høyt siv, noen av sivstråene blir ofte over 2,5 meter høye og det gjør det litt spesielt å gå gjennom. Det er en morsom opplevelse for man går nærmest gjennom en tunnel av siv.
Over myra mot Kuøya, som sees til venstre
Sivet kan bli veldig høyt om sommeren
Når sivet er passert skal vi over enda en liten fjellrygg før vi kommer ned i en våtmark. På toppen av denne fjellryggen ser vi bort til Rauglandstranda og mellom oss og Rauglandstranda ligger våtmarka. Her er det igjen mulig man må ta en omvei for å unngå det alt vannet som ofte legger seg på stien. Jeg pleier selv å gå til høyre for stien på innsiden. Da kommer man vekk fra vannkanten som på høyvann strekker seg langt inn. Våtmarksområdet har spesielt mange innbyggere om sommeren i form av trekkfugler. Har du med kikkert (noe du bør ha med deg) vil du kunne se mange flotte vadefugler på jakt etter mat i fjæra.
Fint laget trapp
Rauglandstranda rett over bukta
Rauglandstranda
Småbåthavna på Rauglandstranda ligger beskyttet for vær og vind av en stor steinmolo. Vi rusler gjennom havna og ut i den ytre skjærgård. Først skal vi gjennom litt kupert terreng og det kan her bli litt bratt opp mot en liten fjelltopp. Det er lagt fint opp med trapper og overganger, så det er lett å bestige toppen.
På toppen av fjellet fikk jeg meg en av de beste naturopplevelser jeg har hatt noen gang, da jeg første gang skred over toppen. Et utrolig landskap av svaberg åpner seg mot sydvest og utsikten er upåklagelig. Hvis det ikke blåser for mye setter jeg meg gjerne ned og tar en kopp kaffe her.
Røvika ligger ved dine føtter når du sitter på fjelltoppen og man går ned langs en fjellrygg mot vannet. Ute på Røvika er det et av de flotteste svabergområder man kan tenke seg. Har du noen gang hørt uttrykket “den ytterste nøgne ø”, ja så får det full betydning her ute på Røvikas svaberg. Artige former i fjellet og blankslipte fjellformasjoner preger hele området. Ofte kan det være morsomt å ta turen helt ut på tuppen av svabergene, jeg garanterer en spesielle opplevelse hvis du gjør det. Det er ikke store omveien fra kyststien, bare noe få hundre meter ut til ytterste odde.
Innerst i Røvikfjorden ligger det en gammel gård. Vi rusler i et landskap hvor man nesten skulle tro at man var på en annen planet. Røvika har fått en spesiell plass i mitt hjerte og jeg kommer ofte ut hit for å fotografere. En dag ute på Røvika med kikkert, kaffe og skiver med leverpostei kan absolutt anbefales. og det behøver ikke være sommer for at man skal få en fin opplevelse, for her ute er man tett på naturen hele året. Vindtette klær er en fordel her ute, og det å være godt kledd er et stikkord for å ha en fin tur. Gården innerst i Røvika eies av kunstmaleren Odd Nerdrum. Hans elever er ofte å treffe i landskapet rundt om i Røvika, hvor de bruker landskapet i motivene sine.
Siv ved Rauglandstranda
Opp til høyre bestiges fjelltoppen
Utsikten rett sydover på toppen av fjellet, og svabergene på Røvika til høyre
Nede i vannkanten går stien mot svabergene på Røvika
Havskummet flyr i vinden ute på de ytterste svabergene på Røvika
Innover i Røvikafjorden
Vi kommer innover fjorden og borte på Bøvre er det et lite skogsområde å ta seg gjennom. Her er det en bilvei å gå på nesten helt bort til Nalum. Det er lett å gå på denne strekningen og ofte tar folk bilen ut hit for å gå mindre rusleturer på grusveien. Utenom grusveien er det også her myrlandskap flere steder og godt fottøy er en fordel. Det varierte kystlandskapet inn mot Nalum er artig å rusle i, og her er det flere fine og lune steder å ta en spisepause og en kopp kaffe.
På Bøvre tar vi av til venstre mot Nalum
Naverfjorden kommer til syne på vei inn mot Nalum
Nalumstranda ligger rett rundt svingen for den oversvømte båthavna. Man tar seg fint rundt på innsiden og de sprekeste av oss - ikke inkludert meg - klatrer gjerne over fjellet; jeg velger helst å gå rundt. Nalum er nabo med Stretere, og i neste omgang starer vi turen derfra.
Her går kyststien, men ikke når det er stormflo!
Neste del i føljetongen om kyststien kommer om en uke!
- Svenn Dvergastein (tekst og foto)




