Etappen fra Stretere til Ødegården småbåthavn.

I denne føljetongen beskriver Svenn Dvergastein sin opplevelse av Kyststien i bilder og ord. Illustrasjon: Charlotte Jørgensen / charlotte.no
(Klikk på kartet for større versjon!)

Etappe 3: STRETERE - ØDEGÅRDEN SMÅBÅTHAVN

I denne delen skal vi ta for oss strendene våre. Kyststien snirkler seg gjennom alle strendene og campingplassene ut mot Hummerbakken. Vi rusler fra langs Stretere, Lydhus, Kjærstranda, Stolpestad, Donavall og ned til Ødegården småbåthavn, som blir avslutningen for denne etappen.

Stretere er den klart lengste stranden på denne etappen. Det er et fantastisk sted, og stranden endrer seg hele tiden på grunn av bølgene som sveiper langt opp på land når været er dårlig. Det er bestandig noe nytt å se på denne stranden og selv om stien går helt øverst på stranden liker jeg selv å rusle langs vannkanten bortover hele stranden. Flere steder renner det små bekker gjennom stranda, og man må over en liten provisorisk bro før man når den andre enden av stranden.

Nydelig å gå langs vannkanten bortover

Den andre enden av stranden på Stretere. Stien går rett til høyre for den brune hytten.

Campingplassene ligger som perler på en snor. Første ut etter Stretere er Lydhus. Det er høst da jeg tar turen, og på denne tiden av året er det ikke campinggjester, og man går uforstyrret gjennom nedre del av campingplassene. Dog treffer men stadig på folk som jobber der med et eller annet som skal forberedes til neste sesong. Men det er en spesiell følelse å gå gjennom de folketomme strendene utover.

Mellom Lydhus og Kjærstranda må man over en fjellkam. Denne kan være fryktelig glatt selv om det er tørt. Fjellet er så nedslitt av alle som går mellom strendene om sommeren at det har blitt en glatt flate som er skummel. Så her må man sette ned beina forsiktig. Dette er ikke et fenomen som bare gjelder mellom disse to strendene, for på denne tiden av året er det meget glatt stort sett på alle fjellgrunner på Kyststien.

Jeg var uforsiktigere før og datt en del på fjellene utover, og man blir like redd hver gang. Etter noen fall lærte jeg fort hvor det var viktig å være ekstra påpasselig. jeg har bestandig med mobiltelefon når jeg er ute å går, for man vet jo aldri. Det er min forsikring hvis jeg skulle falle og skade meg. Jeg ønsker ikke med dette å skremme folk, men vil tipse om at det MÅ utvises forsiktighet når man går på stien. Hvis man skal jogge eller gå fort anbefaler jeg ikke de mest kuperte områdene av Kyststien til å gjøre dette. Da er Bøkeskogen sikkert bedre til slikt. Ute i havgapet vandrer vi med stødig gange og hvis man tar det rolig vil man også få ekstra mye ut av turen, for det er mye å se på langs stien.

Snart over på Lydhus

Inn på Lydhus

I andre enden av Lydhus kommer den glatte fjellovergangen

Her er det såpeglatt hele året, uavhengig av om det er tørt eller vått på fjellet

Inn på Kjærstranda eter den glatte fjellovergangen

Anvik og Stolpestad kommer til syne og vi rusler videre gjennom her

I andre anden av Anvikstranda ligger kiosken og butikken. Stien går inn bak denne bygningen og oppover

Da er vi ferdige med strendene og begynner på en mer kupert del av stien gjennom hytteområdet Donavall. Her er det blandingsterreng som skifter mellom skog og sletter. På denne strekningen kan man risikere å måtte gå litt utenom stien da det ofte er mye vann som samler seg der stien går. Det dreier seg bare om noen meter omvei og man ser stien hele tiden, men dog må man være godt skodd for å få glede av stien her. Det er meget viktig å ha vanntette sko på seg. Jeg selv bruker de norske Viking-skoene, og de er både lette og vanntette med gode spor under. Jeg har også et par fjellstøvler fra samme leverandør, og de er fine å bruke når det er is og snø.

Vi er heldige som ikke har så mye snø her nede i søndre del av Vestfold. Det er veldig fint for oss som liker å bruke beina, uten ski på. Ute på Kyststien blåser snøen som regel helt bort og det er ikke noe problem å gå der hele vinteren gjennom – i normale vintre… Det hender at det på noen steder blåser sammen relativt store snøhauger, men det er ikke verre enn at det går an å gå rundt. Om vinteren kan det være en meget spesiell opplevelse å gå på Kyststien etter mørkets frembrudd. Da er det en fordel å ha på seg hodelykt, og jeg kan garantere deg en svært god opplevelse – særlig hvis månen i tillegg er oppe og himmelen er helt skyfri. Det må bare oppleves! En termos med varm kakao og noen skiver med brunost har jeg alltid med meg. Det er mange fine steder å sette seg ned på for å ta en rast, også om vinteren.

Opp i skogen rett etter passering av Anvik/Stolpestad

Vannet kan dekke hele stien enkelte steder og her måtte jeg gå rundt

Hytter på Donavall, og stien snirkler seg mellom hyttene

God stemning på Kyststien

Ut av hytteområdet på Donavall og landskapet åpner seg igjen

Vi må gjennom et lite skogholt før vi går ned mot Ødegården

Et blandet landskap av skog og sletter, en fin avveksling i landskapet

Ved veiskillet nede på Ødegården og her går vi på veien til venstre

Småbåthavna innerst i Ødegårdsfjorden

I småbåthavna innerst i Ødegårdsfjorden finner vi flere benker og bord. Det er et naturlig stoppested der og det smaker godt med noen skiver og litt varm drikke når jeg kommer hit. Det er fin utsikt over havna og havet på utsiden, og Tvistein fyr ser man godt herfra.

Neste del i føljetongen om kyststien kommer om en uke!

- Svenn Dvergastein (tekst og foto)