En vandring på kyststien - del 6

Publisert: 2006-06-20 kl. 10:01

Kategori(er): Kyststien

Etappen fra Nevlunghavn til Barkevik.

I denne føljetongen beskriver Svenn Dvergastein sin opplevelse av Kyststien i bilder og ord. Illustrasjon: Charlotte Jørgensen / charlotte.no
(Klikk på kartet for større versjon!)

Etappe 6: NEVLUNGHAVN - BARKEVIK

Jeg starter når dagen gryr, tidlig i desember. Klart vær og gode utsikter til en dag med gode bilder. Som fotograf synes jeg det er viktig å vise Kyststien fra alle dens sider, og på denne siste etappen er været med oss. Sol fra klar himmel bærer bud om en fin dag langs stien. Område vi skal gå i nå er for det meste åpent lende, og man har god oversikt over landskapet.

Vi skal til venstre ved Bakeriet

I utkanten av Nevlunghavn - Havna - tar vi til venstre igjen

Trange smug med fjellvegg på den ene siden

Nordre del av brygga og vi tar opp til høyre

Tett i tett med mellom husene

Hvite vegger er mest vanlig i Havna

Vi skal til venstre ved det nærmeste hvite huset

Opp den karakteristiske Blombakken

Vi har nå kommet til Nevlunghavn, denne lille perle langs stien. Nevlunghavn, også kalt Havna på folkemunne, er en av de best bevarte småsteder langs lysten. Stedet preges av små, hvite hus som står tett i tett langs veien vi går. Kyststien går gjennom Havnas gater, og vi får oppleve stedet fra dets beste sider. Gatene snirkler seg som trange smug rundt husene og jeg synes stien gir en flott måte å se det lille stedet fra. Vi passerer Nevlunghavn Bakeri og Konditori først der det ligger litt i utkanten av Havna. Undertegnede kan forsikre om at Bakeriet har de lekreste godbiter, og at bakeriet åpner klokka 6 om morgenen er heller ingen bakdel for folk som er morgenfugler. Flere ganger har jeg benyttet meg av nettopp dette, da jeg selv er morgenfugl.

Havna har også en flott fiskebrygge hvor fiskebåtene ankommer daglig med fersk fisk og ferske reker. Fra utsalgsstedet nede på brygga får man bare nykokte reker, så kvalitet teller og mange kjører lange veier for å få fisk og reker herfra.

Jeg har valgt å starte denne etappen tidlig om morgenen og vi skriver midt i desember med 5 pluss på gradestokken. Tomme gater i Havna og ikke en sjel på Kyststien kan noen ganger være en velsignelse. Man får hele stien for seg selv og når man kommer i gang med gåingen blir man fort varm. Og med nybakte boller og kaffe i ryggsekken er ikke første rast langt unna. Det er mange fine og lune plasser å ta en matbit på langs denne strekningen. Selv om det er litt kjølig i luften på denne tiden av året er det en flott opplevelse å ta denne turen. Det å kle seg er imidlertid viktig og jeg har alltid med meg et ekstra sett med tørre klær når jeg skal gå hele etappen fra Nevlunghavn til Barkevik via Helgeroa.

Blombakken i Havna er den siste biten med bebyggelse før vi entrer ut på selve stien. Fra de asfalterte trange smugene i Havna går vi nå over på en blanding av sti og grusvei. Gurvika passeres først, og stedet er kjent for sitt bade- og feriested for handikappende. Samtidig står vi ved inngangen til badestedet og campingplassen ved Oddanesand.

Tilfeldigvis ankommer jeg dette området akkurat når solen reiser seg over horisonten og siden landskapet her ute strekker seg mot syd får man hele soloppgangen rett i fjeset. Selv i desember varmer solstrålene i ansiktet mitt der jeg kommer ruslende ned mot sandstranden på Oddane. Sanden er hardfrosset og det er lett å gå over den, og det ser nesten fristende ut å legge seg til her for å slike solstråler, selv om temperaturen er lav. Men minnene fra forrige sommer kommer fort tilbake og det er nok til å tilfredsstille nysgjerrigheten min da jeg passerer stranden og campingvognene i lyset fra en vinterlav sol. Alt blir farget av oransje fra solen så tidlig på morgenen, og da jeg kommer ut fra både strand og campingplass ligger Mølen området straks der med sitt steinlandskap.

Vi går inn i et naturreservat og fuglefredningsområde når vi kommer ut på Mølen. Det er skiltet med opplysninger om området når man entrer det. Jeg anbefaler å lese gjennom det som står på infotavlen, for her kan du få med deg hvor de beste stedene ligger langs stien for å se både fugler og natur uten å forstyrre hekkingen. Floraen her ytterst mot havet er slående og for de som har blomster og andre vekster som interessefelt går man virkelig glipp av noe hvis man ikke tar turen ut hit, men det er også imponerende for oss vanlige lekfolk.

Steinlandskapet er som sagt det som preger området mest, og på noen strekninger under etappen kan det være man må hoppe fra stein til stein for å komme unna høyvannet. Stien ligger på enkelte steder under vann når vi får ekstremt høyvann, noe som skjer fra tid til annen hvis barometertrykk, månen, strømforhold og været slår til på likt. Det beste man da kan gjøre er enten å ha på seg støvler, og man kan vasse over, eller man går rett og slett rundt vannet og inn på stien igjen. Man behøver ikke å pløye ny vei rundt, for det er som regel gått opp alternative stier rundt slike utsatte steder. Personlig synes jeg det bare er sjarmerende at slike situasjoner oppstår, og man får blant annet et inntrykk av hvordan endringer i landskapet skjer når naturkreftene virker.

Herlige Mølen dukker opp over en bakkekam. Det utrolig langstrakte steinlandskapet er helt unikt og jeg mister nesten pusten da jeg kikker utover stedet. Området er flittig besøkt om sommeren, men noen tar seg også ut nå på viterstid. Fotografer og ornitologer er blant de som har tilhold her hele året, og selvsagt kommer det folk hit i helgene for å sitte ved vannet å kose seg. Det er anlagt en stor parkeringsplass bare 50 meter fra selve området, så det er veldig lett å komme seg hit også med bil.

Men opplevelsen av Mølen blir mye bedre når man kommer vandrende inn fra Kyststien, synes jeg. Det er naturlige rasteplasser hele veien på Mølen og her er det utsikt til havet uansett hvor man velger å sette seg. Jeg setter meg i fjellveggen med kaffe og boller fra Nevlunghavn Bakeri og solen varmer litt mer nå ut på formiddagen. Jeg tar opp kikkerten og ser meg rundt i det spesielle landskapet, og retter kikkerten i et sveip utom havet for å se etter båter. Hvis du har kikkert anbefaler jeg å ta den med uansett hvor på Kyststien du befinner deg. Her ute på Mølen er det nesten en nødvendighet. Det er vel verdt å merke seg at det ikke er lov til å løfte på eller ta med seg steiner herfra. På infotavlene finner du ut hvorfor det er slik.

Jeg vil karakterisere Mølen som et av høydepunktene på hele Kyststien. Dets særegne beskaffenhet og plassering gjør det veldig spesielt å være her ute, og jeg føler nesten at jeg kunne vært på en annen planet der jeg sitter og tar en rast.

Gurvika til venstre, og vi går til høyre

Innkjøring til Oddane camping til høyre, men vi går bort til venstre og ned på stranden

Nedover bærer det og vi passerer Gurvika på venstre side

Soloppgang på Oddane i midten av desember er ikke til å ta feil av

Vi passerer gjennom campingplassen på Oddanesand

Infoskiltet er plassert rett før vi kommer inn på Naturreservatet syd av Oddana

Slik ser det ut på nært hold

Åpne landskap med vann på stien

De små skiltene minner oss på hvor vi er

Orange landskaper en tidlig morgen

Vannet finner egne veier i det åpne landskapet

De lange skyggers morgen, og stien går langs fjellkanten til høyre her

Kystskogen er preget av konstant vind fra sydvest

Inngang til Mølen

Steinlandskapet er ikke til å ta feil av, og vi ser Jomfruland på andre siden

Stien ut fra Mølen på andre siden

Infotavler ved Mølen

Vi går nordover for første gang nå, og Mølen forsvinner bak oss i syd. Grusveien jeg har kommet inn på fører meg nordover mot Omlidstranda og Helgeroa. Landskapet er preget jordbruk og store sletter. Her dyrkes det grønnsaker og kort, men mye av området består også av gressletter og små skogholt. Vi går gjennom Omlid campingplass med sitt karakteristiske furuskog preg. Furutrærne står helt ned til vannkanten og rager høye over meg der jeg går. Blandingen av strender og furuskog er flott og trærne skaper en fin beskyttelse for vinden. Vi nærmer oss Helgeroa, og de fleste velger å trekke seg ut av Kyststien her i den fine småbåthavnen. Stien fortsetter forøvrig noen kilometer lenger nord, til Barkevik, og det anbefales å ta turen helt frem dit, for det er mye flott natur å se på denne veien.