...til Stavern torsdag kveld. Skipet heter Shtandart - og er en eksakt kopi av Den Baltiske Flåtes første skip fra 1703.

Med seg på lasset har ikke Shtandart en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt; svartedauen. Derimot har de kunnskap og erfaringer som Stiftelsen Orlogsbriggen Fredriksværn kan høste av i forbindelse med gjenskapingen av fredsskipet som ble sjøsatt fra Fredriksvern Verft i 1814.

Den 30 meter lange unike farkosten var i utgangspunktet ventet Stavern fredag ettermiddag. Grunnet meldinger om ruskete vær og sterk vind ankom skipet allerede torsdag kveld. Det er ikke første gang Shtandart besøker Stavern. Under Seilskipsfestivalen i 2004 var Shtandart et flott skue på Stavern havn.

Seilskuta, som til vanlig er hjemmehørende i St. Petersburg i Russland, ble sjøsatt i 1999, og drives i dag av en ideell stiftelse. Hovedmålsetninga med bruke den flotte fregatten er å lære ungdom lederskap, teamarbeid, ansvar og å stole på seg selv og sin egen dømmekraft. Sthandart seilte havene 1700-tallet – var kjent som Peter den stores skip.

Sthandart var med på St.hans feiringen i Stavern i 2004
Foto: Svenn Dvergastein (arkiv)

På stiftelsens nettsider kan man lese at gjennom aktiviteter som skipsbygging, seiling av små båter og større skip som fregatten Shtandart, skal russisk ungdom lære seg å takle utfordringer og trekke i samme retning for et fellesskap. Nettopp slik Stiftelsen bak vår egen orlogsbrigg, Fredriksværn, blant annet ser for seg.

Historien om den opprinnelige Shtandart er imidlertid like overveldende som fregatten selv. Skipet ble i sin tid bygget etter ordre fra tsar Peter den Store, og ble sett på som herskerens øyesten. Shtandart ble bygget samme år som St. Petersburg, og skulle etter hvert få en enorm militærstrategisk betydning for maktbalansen i Østersjøen. Henrik Wessel, en eldre bror av ikke ukjente Peter Wessel Tordenskiold, tjente som kaptein på fregatten, mens ved tsarens høyre side satt en annen nordmann; Cornelius Cruys - født som Nils Olsen, sønn av en skredder i Stavanger. Mer om historien kan du lese på Orlogsbriggen Fredriksværn sine nettsider.

- Cathrine Hill-Jensen (tekst) / Svenn Dvergastein (arkivfoto)

Del en kobling til denne artikkelen: