Den har gode tider, flaggspetten, når gran og furu står fulle av kongler. Nå er det ikke konglen spetten er så interessert i, men frøene bak kongleskjellene. Det er disse godbitene ”smeden” vil ha.

Hvorfor i all verden sier jeg smed? Det har seg nemlig slik at spetten tømmer konglen for frø på en litt spesiell måte: Først hakker den ut en passelig sprekk i et tre, stolpe eller stubbe. Deretter går den på vingene for å finne konglen. Når den har gjort det kapper den konglefestet med nebbet, griper tak i konglen og flyr tilbake til sprekken.

Den har gode tider, flaggspetten, når gran og furu står fulle av kongler
Foto: Svein E. Børresen - vannogvidde.no

Stedet flaggspetten holder til kalles smia, mens sprekken kalles ambolten eller skrustikka. Spetten selv er smeden. Så kiler den konglen fast i skrustikka og tømmer den for frø. Det kan også være på sin plass å si at flaggspetten aldri plasserer en grankongle i ei smie beregnet på furukongler. Hvert kongleslag har sin egen smie.

Både gran og furu har store mengder kongler i år. Dermed er det store sjanser for å oppleve flaggspetten ute i skog og mark. Hører dere spetten hakke i nærheten så prøv å lokaliser hvor den sitter. Da er mulighetene store for at dere ser flaggspetten i smia.

I år med stor frøtilgang opplever vi større bestander av flaggspett enn i år med dårlig frøsetting. Det kommer av at flaggspetten opptrer som invasjonsfugl i gode frøår, noe den er alene om blant spettene våre.

- Tekst og foto: Svein E. Børresen / vannogvidde.no

Del en kobling til denne artikkelen: