Brattås - fjellet mellom Askeskogen og Foldvik - inneholder langt mer en telemasten som sees når man kjører utover mot neset. 

Her finnes nemlig et fantastisk forsvarsanlegg bygget av russiske krigsfanger for tyskerne under siste krig - et krigsminne historien har glemt. Det er faktisk ikke så mange som vet at det finnes et omfattende anlegg fra krigens dager oppe på Brattås. Hvorfor skulle man vite det? Fjellet er jo nesten umulig å ta seg opp, hvis man ikke da er lokalkjent.

Brattås sett nedenfra fra sørsiden
Foto: Rune Sørlie

Her finnes ikke bare spor etter nyere tids historie - men også rester og minner fra folkevandringstiden i Europa på 600-700 tallet. Da ble Brattås trolig brukt som bygdeborg, et sted hvor man tok med seg verdisaker og husdyr for å beskytte dette mot mulige fiender. Vi bestemte oss imidlertid på å ta turen opp og se på kulturminnet - og det angrer vi ikke på.

Det går en liten traktorvei opp i skogkanten nord/øst av fjellet - her midt i granskauen ser vi plutselig en bunker og skytestilling i god stand - herfra hadde tyskerne anlagt en solid tretrapp opp mot fjellet – denne fins det bare små rester av i dag – men den gang førte den frem til inngangen av en ganske stor utsprengt fjellgang – denne er dels tilgjengelig i dag.
Fra denne bunkeren og videre oppover følger vi en liten sti – parallelt med festene etter trappeanlegget – så kommer man til løpeganger og MG-stillinger mot både sør og øst – derfra bærer det videre oppover til man ankommer toppen – utsikt 360 grader – FANTASTISK!

Det første møte med noe som minner om krigen - bunkeren nede på plassen hvor engang hovedporten til anlegget lå.
Foto: Rune Sørlie

MG-stilling nede ved foten av fjellet.
Foto: Rune Sørlie

Fester fra trappeanlegget dukker opp.
Foto: Rune Sørlie

Vi ser utallige fester i fjellet oppover.
Foto: Rune Sørlie

Det dukker frem elementer i naturen som vitner om at her har foregått noe engang i historien.
Foto: Rune Sørlie

En sinkbøtte som mulig har blitt båret av slitne arbeidere i 1944.
Foto: Rune Sørlie

På veien opp finner vi også rester etter forsvarsverk fra folkevandringstiden.
Foto: Rune Sørlie

Inngangen til den store fjellhulen, som planen var å føre opp til fjellets topp innvendig - men som aldri ble ferdig.
Foto: Rune Sørlie

Sprengroser i fjellsiden inne i fjelltunnelen.
Foto: Rune Sørlie

De første løpegravene møter oss et stykke nedenfor fjellets topp.
Foto: Rune Sørlie

Vi er oppe på anlegget - endelig!
Foto: Rune Sørlie

Festet til den store sambandsmasten tyskerne satte opp.
Foto: Rune Sørlie

Utsiktsbunkeren.
Foto: Rune Sørlie

Stavern i bakgrunnen - med Minnehallen til venstre.
Foto: Rune Sørlie

Inngangen til bunkeranlegget på toppen.
Foto: Rune Sørlie

Innvendig.
Foto: Rune Sørlie

Det er forbløffende å se hvor godt trematerialene har hold seg gjennom vær og vind.
Foto: Rune Sørlie

En tilfluktsbunker på anleggets vestre side.
Foto: Rune Sørlie

MG-stilling mot vest.
Foto: Rune Sørlie

Løpegangene vitner om mye arbeide og slit.
Foto: Rune Sørlie

Det må ha vært en meget detaljert plan for dette anlegget - det er løpegraver på kryss og tvers over det hele.
Foto: Rune Sørlie

Noen steder minner det om gamle steingjerder.
Foto: Rune Sørlie

Men det er tross alt den unike utsiktet som opptar oss mest.
Foto: Rune Sørlie

Mot sør/vest.
Foto: Rune Sørlie

Mot øst og Stavern.
Foto: Rune Sørlie

Dette anlegget ble påbegynt seint i 1943 – arbeidere var bl.a. russiske krigsfanger fra fangeleiren nede i Stavern – her arbeidet de under et umenneskelig slit. Arbeidet stoppet opp vinteren 1943/44 – men man tok til arbeidet igjen utover 1944 – formålet var å opprette en sambandstasjon for den tyske kommunikasjonen mellom kystfortene i nordre Telemark og søndre Vestfold – til sammen omfattet dette 2 batterier i Telemark, samt Oddane Fort, Rakke Fort, Malmøya Fort og Folehavna Fort ytterst i Sandefjord-fjorden.

På Brattås ble det reist en stor radiomast – men stedet ble også brukt til utsyn mot havet, slik at man tidligst mulig kunne rapportere tilbake til fortene om fiendtlige bevegelser. Det ble derfor anlagt et observasjons anlegg med boligrom for soldater – dette står der nesten inntakt den dag i dag.

Skogen nedenfor sørsiden av Brattås ble hugget helt ned under krigen – dette for at ikke anlegget skulle kunne bli inntatt av snikende fiender. Man hadde full kontroll med alle bevegelser rundt fjellet.

- Rune Sørlie (tekst og foto)

Del en kobling til denne artikkelen: