Historien skal leve videre også etter at krigsseiler Gunnar Knudsen går av fredsbussen for siste gang. 

- De turene holder liv i meg, sier Gunnar Knudsen om de over åtti turene han har vært med på som tidsvitne i regi av Aktive Fredsreiser. Gunnar Knudsen er 85 år, men har ingen planer om å slutte å reise. – Jeg er allerede booket inn oktober neste år, forteller Gunnar Knudsen dagen før han legger ut på nok en reise.

Med på reisen denne gangen er også et filmteam bestående av Rune Sørlie og Yngve Rakke. Målet er ikke å gjøre Gunnar Knudsen til filmstjerne, men å lage en dokumentar som forteller Gunnar Knudsens historie og som kan brukes i fredsbusser, skolevesenet og andre steder også etter at Gunnar Knudsen slutter å reise.

Rune Sørlie begynte i går filmingen hjemme hos Gunnar Knudsen på Sjømannshjemmet.

Gunnar Knudsen og filmteamet Rune Sørlie (t.v.) og Yngve Rakke utenfor Sjømannshjemmet

- Det er som jeg sier i min aften bønn: “du får bruke meg så lenge du kan”, sier Gunnar Knudsen om hva han synes om at hans historie skal bli film. Men han er glad for at hans historie skal leve videre. Reisene der han får fortelle sin historie og formidle sitt budskap om fred, kjærlighet, hvor viktig det er å ta vare på hverandre og vise omsorg gir ham styrke.

Gunnar Knudsen var bare 19 år da han mønstret på som byssegutt. Han hadde fast jobb og ingen planer om å bli sjømann, men en kamerat maste så mye p ham at han til slutt ble med til hyrekontoret. Kameraten fikk ikke hyre, men det fikk Gunnar Knudsen – og han mønstret på fra Larvik i 1939.

Verken han eller noen andre visste at det ville ta syv år før han kom tilbake. Etter å ha vært ute en stund og hatt gode sjømannsdager fikk de beskjed om at Norge var i krig, og at handelsskipet han var om bord i skulle inn i krigstjeneste.

I fem år seilte Gunnar Knudsen i konvoi mellom Afrika, USA og Europa med forsyninger til de allierte. I konvoi opplevde han at skip ble sprengt i stykker rundt fartøy han var om bord i, og også hans fartøy ble truffet ved en anledning.

Men den grusomste opplevelsen var likevel invasjonen av Normandie i begynnelsen av juni 1944. Skipet han var om bord i seilte mellom England og Omaha Beach med forsyninger og soldater.

Etter krigen var han et vrak, både fysisk og psykisk, men ved hjelp av kona, svigerfamilien og etter hvert motorklubben kom seg til hektene igjen. Men det gikk 27 år før han orket å fortelle noen om opplevelsene sine. Da var han nær ved å ta sitt eget liv, men ved en tilfeldighet ble det avverget.

Da kona hans døde for syv og et halvt år siden var han igjen på avgrunnens rand og nær ved å ta livet av seg, men da fikk han en telefon fra Oddvar Schjølberg om han ville delta som tidsvitne for Aktive Fredsreiser. Han fikk en halvtime betenkningstid, for de skulle reise allerede dagen etter. Han takket ja, og er glad for det i dag – hvis ikke tror han ikke at han hadde sittet på sjømannshjemmet og snakket med oss.

Da hadde han heller ikke satt seg på Aktive Fredsreisers buss i dag for nok en reise til Normandie, denne gangen en tur for eldre. Men i skrivende stund har bussen reist fra Larvik med tidsvitnet Gunnar Knudsen - og filmteamet som skal sørge for at hans historie skal leve videre - om bord.

- Tor Kristensen (tekst og foto)

Del en kobling til denne artikkelen: