- Vi har havnet på det siste alternativet, en gallerlandsby, sier Dag Oscar Oppen-Berntsen om utforming av verftsområde til bygging av orlogsbriggen “Fredriksværn”.

Stiftelsen “Orlogsbriggen Fredriksværn” klarte i slutten av mars å få fullfinansiert et forprosjektet der man skulle se på mulighetene for å bygge en replika av orlogsbriggen “Fredriksværn” inne på Fredriksvern Verft i Stavern.

- Vi har gått gjennom det byggetekniske og faglige, og materialbehovet og kompetansen som trengs er kartlagt. Dessuten har vi gått gjennom forhistorien til anleggelsen av Fredriksvern Verft, og sett på ulike driftsmodeller, sier Oppen- Berntsen.

Stiftelsen har studert fire andre replikaprosjekter for å trekke lærdom av dem. De fire prosjektene er “Batavia” i Holland, “Endeavour” i Australia, “Shtandart” i Russland og “Göteborg III” i Sverige.

Man tenker seg å bruke området syd for galeiskurene til bygging av briggen. Det vil si grassletta der det i dag er hinderløype. Et alternativ man vurderte var å fortsette rekka med galeiskur slik at det ville se ut som det var fem galeiskur til, mens et annet alternativ var å bygge noe helt nytt - også med hensyn til materialbruk.

Området der man tenker seg å bygge briggen

Orlogsbriggen “Fredriksværn”, etter maleri av F. Wille.
Kilde: Fredriksvern og Stavern. Fredriksvern, 1926

Nasjonale Festningsverk forvalter Fredriksvern Verft, og det er blant annet dialogen med dem som gjør at man har landet på et tredje alternativ - en slags gallerlandsby. - Nasjonale Festningsverk er jo opptatt av å ikke forfalske virkeligheten, og at bygningene skal høre hjemme i miljøet, forteller Oppen-Berntsen.

Med gallerlandsby mener man et inngjerdet område med relativt små bygninger, blant annet egne bygninger for henholdsvis plankekokeri, malingsverksted, smie, skur for beddingen og service-/sanitærbygg. Når det gjelder skuret der skipet skal bygges ser man for seg en åpen konstruksjon som gjør at båten er synlig for publikum både fra land og til vanns under byggingen. Men, for å komme innenfor gjerdene i “landsbyen” må man betale - som en del av finansieringen av byggeprosjektet.

Stiftelsen ser en rekke fordeler med et slikt prinsipp. - Inngrepene i grunnen blir minimale, anlegget blir minst mulig dominerende, verftet vil ikke virke så lukket og det blir enkelt med etterbruk, poengterer Oppen-Berntsen.

- Vi har blant annet lært av byggingen av Batavia. Der bygde man opp en turistmaskin fra bunnen, og satt opp en stor bygning for å romme det meste. De har forstått at dette er “big business”, og startet byggingen av “Seven Provinces” straks etter at Batavia var ferdig. Imidlertid river man nå den store bygningen og bygger en landsby i stedet, sier Oppen-Berntsen - som mener at besøkstallene for Fredriksvern Verft viser at publikumsgrunnlaget allerede er til stede her.

- Når det gjelder driftsform er “Endeavour” nærmest det vi tenker oss. Den er bygd som et museum der det meste er autentisk, unntatt nedre dekk som har moderne fasiliteter. Dessuten er den registrert som lasteskip, noe som medfører færre krav - og muligheter for en mer autentisk, drivverdig og seilfør båt enn om man satser på registrering som passasjerskip. Man ser for seg å bygge replikaen med autentiske materialer og metoder, men med moderne verktøy.

Forprosjektet ble finansiert av Instrutek, kommunen, havnestyret og Forsvarsbygg, og stiftelsen består av Olaf Klunderud (formann), Eric Sandmæl, Svend Johansen, Cato Danielsen, Yngve Rakke, Dag Fjeldstad og Dag Oscar Oppen-Berntsen.

- Vi har også en entusiastisk ressursgruppe. Siw Aleksandersen og Monica Lill Svendsen fra BI jobber med prosjektstyringsverktøy og markedsundersøkelse, mens Kristian Brakestad og Kjell Hansen fra HIVE har sett på det maskintekniske og stabilitetsberegninger, sier Oppen-Berntsen.

Oppen- Berntsen håper at byggingen av “Fredriksværn” kan bli en slags tidsmaskin. Prosjektet er kostnadsberegnet til 150 millioner, 85 av disse til selve båten.- Nå må vi få ferdig dokumentasjonen og presentere dette for investorer, sier Oppen-Berntsen.

- Det forretningsmessige blir avgjørende for å få gjennomført dette. Vi som sitter i stiftelsen nå skal bare få fram grunnlaget. Deretter trenger vi noen som kan bygge en forretningsorganisasjon!, avslutter Oppen-Berntsen.

- Tor Kristensen (tekst)

Del en kobling til denne artikkelen: