Det er nesten som et kinderegg det!

Morsdag
Morsdagen er en hedersdag for mødre, som feires på varierende dato i forskjellige land. I Norge feires morsdagen den andre søndagen i februar, det vil si søndag 14. februar i 2010, og søndag 13. februar i 2011.

Anna Maria Reeves Jarvis, en ung hjemmeværende mor fra Appalachene i Nord-Amerika, prøvde i 1858 å forbedre de sanitære forholdene med det hun kalte «Mothers’ Work Days» (norsk: «Mødres arbeidsdag»). Hun arbeidet med kvinner for å bedre de sanitære forholdene for alle parter i den amerikanske borgerkrigen, og i 1868 begynte hun å jobbe for å forsone partene. Inspirert av Anna Marie Reeves Jarvis’ arbeid skrev Julia Ward Howe i 1870 «Mother’s Day Proclamation» (norsk: «Morsdagsbekjentgjørelse»), men greide ikke å få innført «Mother’s Day for Peace» (norsk: «Morsdag for fred») som en offisiell helligdag.

Anna Maria Reeves Jarvis’ datter, som het Anna Marie Jarvis, kjente til både sin mors arbeid og arbeidet til Julia Ward Howe. Cirka ett år etter at hennes mor døde, holdt hun en minnesmerkning for sin mor den 12. mai 1905, og begynte så å jobbe for en offisiell minnedag for mødre. Første morsdag ble feiret den 10. mai 1908 i Grafton, West Virginia i kirken der den avdøde Anna Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912. I 1914 erklærte daværende president, Woodrow Wilson, den første nasjonale morsdag.

Den første norske morsdagen ble feiret i Bergen 9. februar 1919, og ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner. Den har senere gått over til å bli en familiedag, der mødre oppvartes med f.eks kaffe på sengen om morgenen, blomster og kake.

Morsdagen har etter hvert blitt en stor kommersiell høytid gjennom markedsføring av morsdagskake, morsdagsblomster og morsdagsgaver. Barnehager og skoler opprettholder tradisjonen ved å følge opp ideen om feiringen av mor, og setter barna til å lage kort og gave til mor. Trender viser likevel at dette er på vei ut fra skolen, siden det etterhvert er mange forskjellige familiesammensetninger i de tusen hjem.

Valentine’s day
St. Valentinsdagen, på norsk også kalt alle hjerters dag, markeres 14. februar som en feiring av kjærlighet og romantikk. Dagen feires særlig i engelskspråklige land ved å kjøpe gaver og sende kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt. De siste årene har næringslivet og Posten [1] promotert denne tradisjonen i Norge.

Valentinsdagen har blitt feiret i England siden 1600-tallet. De hentet ideen fra myten om Den hellige Valentin (Valentinus). Valentin ble fengslet etter at den romerske keiseren Claudius II truet med fengsel og dødsstraff for dem som ikke avsverget seg kristendommen. Valentin ville ikke avsverge sin gud, og ble derfor steinet til døde i år 273 e.Kr.. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og bad henne holde seg til Gud. Han undertegnet med «… fra din Valentin».

Den kristne feiringen av dagen kan ha røtter i romersk feiring av gudinnen Juno, som representerte kvinner og ekteskap, og starten på Lupercaliafestivalen, en fruktbarhetsfest som begynte 14. februar.

Fastelavn
Fastelavn kommer av det middelnedertyske ordet vastel-avent, og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Fasten ble innledet askeonsdag som er onsdagen syv uker før påskedag. Senere ble søndagen fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn en hel uke lang.

Fastelavnssøndag faller på søndag 14. februar i 2010, og på søndag 6. mars i 2011.

Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.

Karneval er en fest som vanligvis arrangeres før inngangen til fastetiden. Karnevalperioden vil ofte variere litt fra sted til sted, men avslutningen er alltid på fetetirsdag, med askeonsdag som den første dagen etter karnevalet. Karneval en romersk-katolsk tradisjon, men feires også i en del ortodokse områder. De fleste protestantiske eller ikke-kristne områder feirer ikke karneval i tradisjonell forstand.

Karnevalet er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Det er heller ikke del av fastetiden. Men dagene har antitetisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste.

Kilde: wikipedia.no
Ingressfoto: brodogkorn.no

Del en kobling til denne artikkelen: